1. Gir kreative muligheter
Hovedformålet til blenderen, lukkeren og ISO-en, er å sørge for at bildet eksponeres riktig. En korrekt eksponering står og faller nemlig på at forholdet mellom disse tre er riktig. Er lukkertiden for lang, blenderåpningen for stor eller ISO-verdien for høy, vil bildet bli overeksponert, altså for lyst. I motsatt tilfelle vil bildet bli undereksponert, altså for mørkt.
En korrekt eksponering kan man oppnå ved å bruke kameraets autofunksjon. Men blenderen, lukkeren og ISO-en har også andre funksjoner i et bilde, og ved riktig bruk kan bildene dine heve seg mange hakk. Blenderen kan gi et bilde dybde, lukkeren kan fange bevegelse, og riktig bruk av ISO-verdi kan gi deg bilder uten støy.
Nettopp på grunn av dette skal du aldri la kameraet bestemme innstillingene for deg. Da mister du kontroll over bildet, og resultatet vil sjeldent bli akkurat slik du ønsker det.
2. ISO
ISO henviste opprinnelig til filmens lysfølsomhet, og måles i tall. I analogt fotografi har hver film sin egen ISO-verdi, og man kan derfor bare fotografere med en ISO-verdi så lenge akkurat den rullen sitter i kameraet. På digitale kameraer er det langt enklere, og man kan bytte ISOverdi for hvert bilde om man ønsker det.
Systemet ellers er akkurat det samme. Lave tall betyr lavere lysfølsomhet på kameraets sensor, og høyere tall betyr høyere lysfølsomhet. I praksis betyr dette at en lav ISO-verdi benyttes i tilfeller med mye lys, for eksempel utendørs på en solrik dag. En høyere ISO-verdi brukes når det er mindre tilgjengelig lys, for eksempel innendørs, utendørs i skyggen eller på nattestid.
Tradisjonelt har man benyttet den lavest mulige ISO-verdien som lysforholdene tillater, for å unngå korn/støy på bildene. Men i de aller nyeste digitale kameraene er ikke støy lenger noe stort problem ved høye ISO-verdier, og man kan fint fotografere på høye ISO-tall uten at bildet blir ødelagt. På de litt eldre digitale kameraene merkes støy bedre, og det vil være lurt å bruke en så lav ISO-verdi som mulig, gjerne ned i 100 eller 200.
En mulighet for å unngå høy ISO under mørke omstendigheter, er ved å bruke stativ. Bruker du stativ, vil kameraet bli mer stabilt, og du får muligheten til å fotografere med en lang lukkertid. Og når lukkertiden er lang, kan ISO-verdien senkes.
Bildet er fotografert på ISO 100, f/4 og en lukkertid på 1/2s.
3. Lukker
Lukkertiden bestemmer hvor lenge lyset skal få slippe gjennom objektivet og treffe kameraets sensor. Lukkertiden beregnes i brøkdelssekunder og er inndelt i trinn, der 1/8000s er det abslolutt raskeste i dagens kameraer. Det finnes ingen grense for hvor lang lukkertiden kan være; det finnes eksempler på bilder som har blitt eksponert over både timer, dager og måneder.
Lukkertiden er innstilt i bestemte tall av typen 1/30, 1/60, 1/125, 1/250, 1/500 og så videre. Hvert tall er en fordobling, eller halvering, av det forrige.
Fanger bevegelse
Lukkertiden har stor innvirkning på hvordan bildet vil se ut, og kan benyttes til kreative formål. Det mest vanlige er å bruke en lukkertid på ca. 1/125-1/500. Dette fryser de fleste bevegelser i bildet, og brukes når vi vil unngå uskarphet.
Ved å bruke en veldig kort lukkertid (ca 1/500 og kortere), oppnår man en helt spesiell effekt. Da kan man fryse ting som vanligvis beveger seg svært raskt, i bevegelser vi ikke nødvendigvis kan se med det blotte øyet. Et eksempel på dette er ved fotografering av dråper eller andre ting som treffer vann.
Ønsker man derimot å fange bevegelsene i bildet, eller fotografere i mørket uten blits, kan man ta i bruk en lengre lukkertid. Lang lukkertid brukes ofte ved fotografering av strømmende bekker og fossefall, dyr i bevegelse og nattfotografering. Dette krever at man holder kameraet stabilt, ved bruk av stativ eller lignende, ettersom fotografens bevegelse av kameraet også vil virke inn på bildet og gjøre det uskarpt.
En gammel regel på når lukkertiden er for lang til å fotografere håndholdt, er at man bør bruke stativ når lukkertiden er lengre enn tallet på objektivets brennvidde. Altså, er brennvidden 60mm, bør man bruke stativ på lukkertider lengre enn 1/60s. Med brennvidde på 120mm, er grensen på 1/125s. Her må du også ta hensyn til kameraets cropfaktor, dersom du ikke fotograferer med et fullformatskamera. Fotograferer du med et småbildekamera, vil en brennvidde på 60mm i virkeligheten kunne være nærmere 100mm. Det er denne relle brennvidden du da må ta hensyn til når du skal vurdere når det er nødvendig med stativ.
I dag er for øvrig ikke denne regelen like rigid, på grunn av ny teknologi, som bildestabiliseringen som nå befinner seg i flere objektiver. Allikevel kan det være en grei regel å ha i bakhodet ved fotografering med lange lukkertider, slik at man er sikret mot uønsket bevegelse i bildet.
Hvordan stille inn lukkertiden?
Det finnes to måter å stille inn lukkertiden på. En måte er ved å sette kameraet på manuell. Da må du selv stille inn både blender og lukker, slik at de korresponderer med hverandre. Du vet at de korresponderer med hverandre og at eksponeringen er riktig når streken på lysmåleren er i midten. Lysmåleren befinner seg både inne i søkeren og i displayet.
Men du kan også benytte funksjonen som heter for eksempel S eller Tv, alt ettersom hvilket kameramerke du bruker. Der stiller du inn den lukkertiden du ønsker å bruke, og så stiller kameraet automatisk inn blenderen.
Med digitale kameraer kan man også stille lukkertiden til 1/3 stopp, da kan rekken se slik ut: 1/60, 1/80, 1/100, 1/125, 1/160, 1/200, 1/250, 1/320, 1/400, 1/500 og så videre. Hensikten er å gi fotografen flere valgmuligheter. Hvorvidt du vil bruke den tradisjonelle rekken eller den nye, velger du i kameraets meny.
I tillegg finnes funksjonen B (bulb). B-funksjonen lar deg åpne og stenge lukkeren manuelt, slik at du kan ta bilder med en eksponeringstid på både sekunder, minutter eller timer. Dette kan være nyttig ved fotografering i mørket, eller når man ønsker å fange mye bevegelse i bildet.
Med kort lukkertid (ca. 1/500) kan man fryse bevegelser. Foto: Lise Gagne.
Lang lukkertid fanger vindmøllens bevegelse. Foto: Matej Michelizza.
4. Blender
En blender er enkelt forklart et hull i objektivet som slipper gjennom lys. Lyset treffer deretter film eller bildesensor, slik at et bilde kan dannes. Blenderåpningen kan gjøres større eller mindre via knapper eller hjul på kameraet.
Blenderen er delt inn i såkalte f-stopp. F-en står for focal length, som betyr brennvidde på norsk. Teknisk sett betegner et f-stopp størrelsen på diameteren på blenderåpningen i forhold til brennvidden. Men for å unngå at man må bruke forskjellige blendere på forskjellige brennvidder, har det blitt utviklet en fast blenderrekke, der hvert blendertall betegner et hull som er dobbelt eller halvparten så stort som det forrige, uansett brennvidde. Blenderen, eller f-stoppet, bestemmer altså hvor stort hullet skal være, og dermed hvor mye lys som skal slippes inn på sensoren. I blenderrekken er hvert f-stopp 1.4 ganger (eller kvadratroten av 2) så stort som det neste. Blenderrekken kan derfor se slik ut:
f/2.8 f/4 f/5.6 f/8 f/11 f/16 f/22
Som med lukkertiden, kan man i mange digitale kameraer også stille inn blenderne i 1/3 trinn. Da blir blenderrekken slik:
f/2.8 f/3.2 f/3.5 f/4 f/4.5 f/5 f/5.6 f/6.3 f/7.1 f/8 f/9 f/10 f/11 f/13 f/14 f/16 f/18 f/20 f/22
Det interessante med disse tallene er at lave tall betyr stor åpning, mens høye tall betyr liten åpning. Dette fordi tallene faktisk er brøkdeler, og 1/2.8 er dermed større enn 1/16.
Styrer dybdeskarpheten
Valg av blenderåpning har stor betydning for bildets uttrykk, og må alltid vurderes i forhold til hva man skal fotografere og hvordan man ønsker å formidle det.
Velger du å bruke en stor blenderåpning (lite blendertall, opp til ca. f/5.6), vil nemlig bare deler av bildet være i fokus. Resultatet blir et bilde med en skarp forgrunn og en myk bakgrunn (eller omvendt). Dette gir en større dybdefølelse i bildet, og et sterkere inntrykk av tredimensjonalitet. Det bidrar også til å sette fokus på den delen av bildet som er viktig. Portretter og nærbilder er to eksempler på sjangre der stor blenderåpning er hyppig brukt.
Rent teknisk brukes stor blenderåpning når det er lite lys til stede. Da må nemlig åpningen være større, slik at mer lys slipper inn på sensoren. Ønsker man å bruke stor blenderåpning midt på høylys dag, må man kompensere ved å bruke kort lukkertid, eller en lav ISO-verdi.
Liten blenderåpning (stort blendertall, fra f/8 og oppover) gir derimot en stor dybdeskarphet i bildet. Dette kan resultere i at bildet virker litt flatt og todimensjonelt, men det blir også desto mer detaljert. Liten blenderåpning benyttes ofte i dokumentar- og landskapsbilder.
For å benytte liten blenderåpning må det være mye lys til stede. Eventuelt må man kompensere med bruk av lengre lukkertid og/eller en høyere ISO-verdi.
Det finnes to måter å velge blender på digitale kameraer. Enten ved å velge manuell innstilling, eller ved å bruke innstillingen som heter for eksempel A eller Av. Sistnevnte lar deg bestemme f-stoppet selv, og så stiller kameraet inn lukkertiden automatisk.
Med f/2.8 blir ansiktet skarpt og bakgrunnen uskarp. Foto: Imgorthand.
Med f/11 blir den bakerste båten er omtrent like skarp som den fremste.
5. Prøv deg frem!
Blender, lukker og ISO er altså langt mer enn bare tre tekniske begreper som gjør fotograferingen mer komplisert. Ved å mestre disse begrepene fullt ut, ligger mye til rette for at du skal kunne ta teknisk imponerende bilder. Men for å virkelig lære å bruke dette i praksis, er det bare en ting som gjelder: Pakk frem kameraet, gå på jakt etter motiver, og ta masse bilder!
