Grunnleggende fototeknikk

Som nybegynner er det lett å bli forvirret av de mange fototekniske begrepene. Og kanskje fører dette litt for ofte til at man tar i bruk kameraets autofunksjoner, noe som sjeldent resulterer i akkurat det bildet man ønsket seg. Sannheten er at det ikke behøver å være så vanskelig å ta teknisk gode bilder. Det viktigste er at du har kontroll på disse tre begrepene: Blender, lukker og iso.

Mestrer du disse tre begrepene, vil en helt ny verden av kreative muligheter åpne seg opp. Selvfølgelig vil det ikke gi gode bilder alene, men det hjelper deg i hvert fall et godt stykke på veien.

Under gir vi deg derfor en grunnleggende innføring i denne fotografiets ”hellige treenighet.”

Gir kreative muligheter

Hovedformålet til blenderen, lukkeren og isoen, er å sørge for at bildet eksponeres riktig. En korrekt eksponering står og faller nemlig på at forholdet mellom disse tre er riktig. Er lukkertiden for lang, blenderåpningen for stor eller isoverdien for høy, vil bildet bli overeksponert, altså for lyst. I motsatt tilfelle, vil bildet bli undereksponert, altså for mørkt.

En korrekt eksponering kan man oppnå ved å bruke kameraets autofunksjon. Men blenderen, lukkeren og isoen har også andre funksjoner i et bilde, og ved riktig bruk, kan bildene dine heve seg mange hakk. Mens blenderen kan gi et bilde dybde, kan lukkeren fange bevegelse, og riktig bruk av isoverdi kan gi deg bilder uten støy.

Nettopp på grunn av dette skal du aldri la kameraet bestemme innstillingene for deg. Da mister du kontroll over bildet, og resultatet vil sjeldent bli akkurat slik du ønsker det.

ISO

Iso henviste opprinnelig til filmens lysfølsomhet, og måles i tall. I analogt fotografi har hver film sin egen isoverdi, og man kan derfor bare fotografere med en isoverdi så lenge akkurat den rullen sitter i kameraet. På digitale kameraer er det langt enklere, og man kan bytte isoverdi for hvert bilde, og etter forholdene.

Bildet er fotografert på iso 100, f/4 og en lukkertid på 1/2s

Systemet ellers er akkurat det samme. Lave tall betyr lavere lysfølsomhet på kameraets sensor, og høyere tall betyr høyere lysfølsomhet. I praksis betyr dette at en lav isoverdi benyttes i tilfeller med mye lys, for eksempel utendørs på en solrik dag. En høyere isoverdi brukes når det er mindre tilgjengelig lys, for eksempel innendørs, utendørs i skyggen eller på natten.

Tradisjonelt har man benyttet den lavest mulige isoverdien som lysforholdene tillater, for å unngå korn/støy på bildene. Men i de aller nyeste digitale kameraene, er ikke støy lenger noe stort problem ved høye isvoerdier, og man kan fint fotografere på høye isotall uten at bildet blir ødelagt. På de litt eldre digitale kameraene merkes støyen bedre, og det vil være lurt å bruke en så lav isoverdi som mulig, gjerne ned i 100 eller 200.

En mulighet for å unngå høy iso under mørke omstendigheter, er ved å bruke stativ. Bruker du stativ, vil kameraet bli mer stabilt, og du får muligheten til å fotografere med en lang lukkertid. Og når lukkertiden er lang, kan isoverdien senkes.

Lukker

Lukkertiden bestemmer hvor lenge lyset skal få slippe gjennom objektivet og treffe kameraets sensor. Lukkertiden beregnes i brøkdelssekunder og er inndelt i trinn, der 1/8000s er det abslolutt raskeste i dagens kameraer. Det finnes ingen grense for hvor lang lukkertiden kan være, det finnes eksempler på bilder som har blitt eksponert over både timer, dager og måneder.

Lukkertiden er innstilt i bestemte tall av typen 1/30, 1/60, 1/125, 1/250, 1/500 og så videre. Hvert tall er en fordobling eller halvering av det forrige.

Med digitale kameraer kan man også stille lukkertiden til 1/3 stopp, da kan rekken se slik ut: 1/60, 1/80, 1/100, 1/125, 1/160, 1/200, 1/250, 1/320, 1/400, 1/500 og så videre. Hensikten er å gi fotografen flere valgmuligheter. Hvorvidt du vil bruke den tradisjonelle rekken eller den nye, velger du i kameraets meny.

I tillegg finnes funksjonen B (bulb). B-funksjonen lar deg åpne og stenge lukkeren manuelt, slik at du kan ta bilder med en eksponeringstid på både sekunder, minutter eller timer. Dette kan være nyttig ved fotografering i mørket, eller når man ønsker å fange mye bevegelse i bildet.

Fanger bevegelse

Lukkertiden har stor innvirkning på hvordan bildet vil se ut, og kan benyttes til kreative formål. Det mest vanlige er å bruke en lukkertid på ca. 1/125-1/500. Dette fryser de fleste bevegelser i bildet, og brukes når vi vil unngå uskarphet.

Ved å bruke en veldig kort lukkertid (ca 1/500 og kortere), oppnår man en helt spesiell effekt. Da kan man fryse ting som vanligvis beveger seg svært raskt, i bevegelser vi ikke nødvendigvis kan se med det blotte øyet. Et eksempel på dette er ved fotografering av dråper eller andre ting som treffer vann.

Foto: Lise Gagne

Ønsker man derimot å fange bevegelsene i bildet, eller fotografere i mørket uten blits, kan man ta i bruk en lengre lukkertid. Lang lukkertid brukes ofte ved fotografering av strømmende bekker og fossefall, dyr i bevegelse og nattfotografering. Dette krever at man holder kameraet stabilt, ved bruk av stativ eller lignende, ettersom fotografens bevegelse av kameraet også vil virke inn på bildet og gjøre det uskarpt.  

Foto: Tomasz Pietryszek

Lang lukkertid fanger vindmøllens bevegelse. Foto: Matej Michelizza

En gammel regel på når lukkertiden er for lang til å fotografere håndholdt, er at man bør bruke stativ når lukkertiden er lengre enn tallet på objektivets brennvidde. Altså, er brennvidden 60mm, bør man bruke stativ på lukkertider lengre enn 1/60s. Med brennvidde på 120mm, er grensen på 1/125s. Her må du også ta hensyn til kameraets cropfaktor, dersom du ikke fotograferer med et fullformatskamera. Fotograferer du med et småbildekamera, vil en brennvidde på 60mm i virkeligheten kunne være nærmere 100mm. Det er denne relle brennvidden du da må ta hensyn til, når du skal vurdere når det er nødvendig med stativ.

I dag er forøvrig ikke denne regelen like rigid, på grunn av ny teknologi som bildestabilisering, som nå befinner seg i flere objektiver. Allikevel kan det være en grei regel å ha i bakhodet ved fotografering med lange lukkertider, slik at man er sikret mot uønsket bevegelse i bildet.

Det finnes to måter å stille inn lukkertiden på. En måte er ved å sette kameraet på manuell. Da må du selv stille inn både blender og lukker, slik at de korresponderer med hverandre. Du vet at de korresponderer med hverandre og at eksponeringen er riktig når streken på lysmåleren er i midten. Lysmåleren befinner seg både inne i søkeren og i displayet.

Men du kan også benytte funksjonen som heter for eksempel S eller Tv, alt ettersom hvilket kameramerke du bruker. Der stiller du inn den lukkertiden du ønsker å bruke, og så stiller kameraet automatisk inn blenderen.

Blender

En blender er enkelt forklart et hull i objektivet som slipper gjennom lys. Lyset treffer deretter film eller bildesensor slik at et bilde kan dannes. Blenderåpningen kan gjøres større eller mindre via knapper eller hjul på kameraet.   

Foto: Imgorthand. Med f/2.8 blir ansiktet skarpt og bakgrunnen uskarp

Blenderen er delt inn i såkalte f-stopp. F-en står for focal length, som betyr brennvidde på norsk. Teknisk sett betegner et f-stopp størrelsen på diameteren på blenderåpningen i forhold til brennvidden. Men for å unngå at man må bruke forskjellige blendere på forskjellige brennvidder, har det blitt utviklet en fast blenderrekke, der hvert blendertall betegner et hull som er dobbelt eller halvparten så stort som det forrige, uansett brennvidde. Blenderen, eller f-stoppet, bestemmer altså hvor stort hullet skal være, og dermed hvor mye lys som skal slippes inn på sensoren. I blenderrekken er hvert f-stopp 1.4 ganger (eller kvadratroten av 2) så stort som det neste. Blenderrekken kan derfor se slik ut:

f/2.8 f/4 f/5.6 f/8 f/11 f/16 f/22

Som med lukkertiden, kan man i mange digitale kameraer også stille inn blenderne i 1/3 trinn. Da blir blenderrekken slik:

f/2.8 f/3.2 f/3.5 f/4 f/4.5 f/5 f/5.6 f/6.3 f/7.1 f/8 f/9 f/10 f/11 f/13 f/14 f/16 f/18 f/20 f/22

Det interessante med disse tallene, er at lave tall betyr stor åpning, mens høye tall betyr liten åpning. Dette fordi tallene faktisk er brøkdeler, og 1/2.8 er dermed større enn 1/16.

Styrer dybdeskarpheten

Valg av blenderåpning har stor betydning for bildets uttrykk og må alltid vurderes i forhold til hva man skal fotografere og hvordan man ønsker å formidle det.   

Her er det brukt f/11. En liten blenderåpning gjør at den bakerste båten er omtrent like skarp som den forreste.

Velger du å bruke en stor blenderåpning (lite blendertall, opp til ca. f/5.6), vil nemlig bare deler av bildet være i fokus. Resultatet blir et bilde med en skarp forgrunn og en myk bakgrunn (eller omvendt). Dette gir en større dybdefølelse i bildet, og et sterkere inntrykk av tredimensjonalitet. Det bidrar også til å sette fokus på den delen av bildet som er viktig. Portretter og nærbilder er to eksempler på sjangre der stor blenderåpning er hyppig brukt.

Rent teknisk brukes stor blenderåpning når det er lite lys til stede. Da må nemlig åpningen være større, slik at mer lys slipper inn på sensoren. Ønsker man å bruke stor blenderåpning midt på høylys dag, må man kompensere ved å bruke kort lukkertid, eller en lav isoverdi.

Liten blenderåpning (stort blendertall, fra f/8 og oppover) gir derimot en stor dybdeskarphet i bildet. Dette kan resultere i at bildet virker litt flatt og todimensjonelt, men det blir også desto mer detaljert. Liten blenderåpning benyttes ofte i dokumentar- og landskapsbilder.

For å benytte liten blenderåpning må det være mye lys til stede. Eventuelt må man kompensere med bruk av lengre lukkertid og/eller en høyere isoverdi.

Det finnes to måter å velge blender på digitale kameraer. Enten ved å velge manuell innstilling, eller ved å bruke innstillingen som heter for eksempel A eller Av. Sistnevnte lar deg bestemme f-stoppet selv, og så stiller kameraet inn lukkertiden automatisk.

Prøv deg frem!

Blender, lukker og iso er altså langt mer enn bare tre tekniske begreper som gjør fotograferingen mer komplisert. Ved å mestre disse begrepene fullt ut, ligger mye til rette for at du skal kunne ta teknisk imponerende bilder. Men for å virkelig lære å bruke dette i praksis, er det bare en ting som gjelder: Pakk frem kameraet, gå på jakt etter motiver, og ta masse bilder!