Velg riktig objektiv

Brennvidde

Det finnes vidvinkel-, normal- og tele- objektiver. 50 mm er normalobjetiv som tilsvarer det vi ser med øyene. Hvis tallene er lavere enn 50 mm, vil objektivet være et vidvinkelobjektiv, er tallene høgere er det et teleobjektiv. Disse tallene kalles objektivets brennvidde. Står det to tall, f.eks. 28-80mm er det et zoomobjektiv, der en kan velge brennvidde fra 28mm til 80mm.

Blender

Blenderen bestemmer hvor mye lys som slippes gjennom objektivet. Den største blenderåpningen som er mulig på objektivene markeres med en F følgt av tallet for største åpning. Jo lavere tall, jo større blenderåpning og mer lys slipper inn gjennom objektivet. F.eks. F/4,5-5,6 tilsier at dette er et zoomobjektiv og blender 4,5 er største åpning på full vidvinkel, og 5,6 er største åpning på full tele. Fastobjektiv som ikke har zoom muligheter har som oftest bedre lysstyrke.

Hva brukes når?

Det mest vanlige objektivet som kommer med speilreflekskameraene er 28-80mm (18-55mm på nye digitale speilrefleks). Disse dekker det mest vanlige behovet med en 3 x zoom, som inneholder litt vidvinkel og litt tele. Hvis en ønsker å komme nærmere motivene vil en telelinse gjøre jobben. De mest vanlige zoomobjektivene fra 55-200mm til 90-300mm vil dekke de fleste sitt behov. Husk å bruke stativ ved bruk av kraftig tele. Hvis en derimot ønsker å få med mer i bildet må en bruke et vidvinkelobjektiv. F.eks. 17-40mm eller et fastobjektiv på 15mm. Når brennvidden blir lavere enn 20mm vil en oppleve en forvrenging av motivet. F.eks. på ett portrett vil en få stor nese og små ører. Objektivene med kraftig vidvinkel blir derfor ofte kalt Fish-eye.

Makro

Makroobjektiver gjør at en kan ta nærbilder av små detaljer. Det finnes egne makroobjektiver, og vanlige objektiver med makrofunksjon. Det oppgis i cm eller meter hvor nært en kan komme motivet, det varierer som oftest på brennvidden på objektivet, fra 20 til 150cm er mest vanlig nærgrense. Ved makrofotografering kan dybdeskarpheten bli så liten som bare noen få mm. Derfor er det viktig å ta seg god tid til å få motivet i fokus.

Dybdeskarphet

Området i bildet som er skarpt i forhold til forgrunn og bakgrunn kalles dybdeskarphet. Denne påvirkes av tre ting: Brennvidden, lavere brennvidde gir større dybdeskarphet. Blender, høgt blendertall (liten blenderåpning) gir større dybdeskarphet. Avstand, lengre avstand til motivet vil gi større dybdeskarphet. Ved landskapsfotografering vil en ha mest mulig av landskapet skarpt, mens ved ett portrett vil en gjerne ha personen skarp og bakgrunn uskarp. Dette kan en lettere oppnå ved å bruke ca 80mm i brennvidde og stå litt fra personen. Da vil en også få ett helt annet utsnitt enn om en stod nærme og brukte vidvinkel.

Omregning fra analogfilm til digitalt

Mange har objektiver fra eldre analoge speilrefleks, som brukte 135mm film. Og de fleste av disse kan brukes på de nye digitale kameraene. I dag registreres bildene på CMOS eller CCD-brikker isteden for vanlig film, og siden disse digitale brikkene varierer i størrelse får de gamle objektivene en annen brennvidde på de nye digitale kameraene. Som oftest er brikkene mindre enn de 35 x 24 mm som analog film er. Enkelt sagt kan en ta mm på objektivet og gange med 1,6, men dette kan variere litt på de forskjellige digitale speilreflekser. Så ett 28-80 mm vil på et digitalt kamera bli ca 45-128mm. Derfor har de nye linsene oppgitt lavere mm enn de gamle, men zoom området er det samme.

Bildestabilisator

Det finnes objektiver som har innebygd optisk bildestabilisator. Denne hjelper til med å redusere vibrasjoner og bevegelse i kamera når en fotograferer og ikke har mulighet til å bruke stativ. Spesielt under forhold med dårlig lys vil dette gi bedre resultat. Objektiver med bildestabilisator er ofte merket med IS (Image Stabilisator) eller VR (Vibrasjonsdemping). Disse objektivene er noe dyrere, men en ser fort på bilderesultatet at det er verdt prisen.